Panoramatrend gir hytter med sofistikert enkelhet

Selv om de norske fjell i tusenvis av år har vært en velbrukt og rik ressurs, var det først etter bruddet med Danmark i det forrige århundre at det norske folk for fullt følte behovet for å bli kjent med landet vårt på en ny måte. I følge DNT var det den stigende interessen for vandring og den økende begeistring for naturen, som resulterte i stiftelsen av Den Norske Turistforening i 1868. I den aktuelle utgaven av Fjell og Vidde leser vi  at foreningen kjøpte, arvet eller overtok den gang setre og bondegårder, som ble bygd om til hytter og som skapte et ideal for hvordan hyttelivet skulle være. Historikeren Finn Arne Jørgensen forteller til Fjell og Vidde at den privateide hytta hørte til eliten i tiden før første verdenskrig, men med Ferieloven som kom i 1947 fikk norske arbeidstakere rett til 3 ukers ferie. I en tid med økonomisk vekst og et folk som ønsket å unne seg noe etter flere magre år i krig, økte etterspørselen etter hyttetomter og håndbøker i selvbygging. Materialmangel resulterte i enkle og små hytter, som kun var tilgjengelig med offentlig transport. Da bilrasjoneringen ble opphevet i 1960 ble det private hyttelivet et massefenomen. Materialmangelen fortsatte og med den raske utbyggingen av hytter i fjellheimen endte disse som enkel plankebuer. 

Jørgensen er i sine forskningsresultater tydelig på at hyttas historie henger mer sammen med teknologi enn med natur. Den tilgjengelige teknologien ble til enhver tid nemlig integrert i hytta så raskt det lot seg gjøre. Han forteller at vi byttet ut den elendige parafinlampa med elektrisk leselys, vedovnen ble byttet ut med gassbluss eller strøm, utedoen med vannklosett og bilveien ble etablert helt frem til døren, når tiden var inne for det. Så selv om vi kan drømme oss tilbake til det primitive og autentiske hyttelivet, slik vi mener det egentlig burde være, er faktum at denne fortiden knapt har eksistert.